Etter regnet kommer sola, eller bare enda mer regn

Du ser at himmelen blir kullsvart, og har en 4-åring i passasjersetet med litt for lavt blodsukker. Da er det bare å be til gud, lukke øra, bestikke med litt sjokolade og kjøre på. Det endte med stor jubel da vi var ferdige, og hun snakker enda om: «Husker du den gangen vi pressa rundball og måtte skynde oss før regnet». Høg stressfaktor hos ho mor, men sommerminner til hun selv.

Han oppi himmelen har en spesiell sans for humor

Ja, hva kan man si. Våren og sommeren i Trøndelag har vært meget spesielle. Virker som han oppi himmelen har en spesiell sans for humor. Vi startet med 500 mm regn fra mars og ut juni, så klinker han til med hetebølge samt kun 15 mm regn på juli. Det har vært små rom for å gjøre unna både våronn og slått. I skrivende stund, 4. august, rakk vi oss akkurat ferdig med våronna. De siste stykkene ble sådd ferdig gode 30 minutter før … trommevirvel. regnet kom. Stressmestring kunne jeg vel ha blitt litt bedre på. For stressfaktoren har generelt vært høy de siste månedene. Det har vært lange regnværsperioder der jeg har stressa for at det regnet altfor mye. Ja, veldig idiotisk, for regnet kommer uansett om jeg stresser eller ikke. Og når det ikke har regna, har det vært flere ukers jobb som måtte tas igjen. Helst alt på en gang, siden sydenvarmen kom, og det samme gjorde gresset. Men vi kom oss igjennom sommeren i år også.

Alt som kunne gå galt, har gjort det

Denne sommeren har vi vært gode! Alt som kunne gå galt, har gjort det. Og til slutt kan man egentlig ikke gjøre noe annet enn å le. Aldri har det vært så mange dyr på rømmen. De har ikke dratt så langt; men når de er på tur til hovedveien eller står midt oppi grønnsakshagen til naboen klokka 01.30 om natta, så ble jeg lite imponert. Hestene hadde også lært, så de gikk en tur til lokalbutikken for å utforske. Traktorene har vært i trassalderen. Den eldste hadde en lang periode der han stoppet når han selv hadde lyst. Meget upraktisk, spesielt etter hovedvei og bilister som allerede var lei av traktorer. 130`n måtte også ta et verkstedopphold, og tusenlappene flyr av gårde. Heller ikke presseutstyret har fungert. Vi tok avgjørelsen om å bytte ut pressa med ei «ny» brukt for effektiviteten sin del, og har vel egentlig brukt flere timer på slåtten enn vi har gjort med den forrige. Ironisk, ikke sant? Jeg har også fått muligheten til å se gleden i øynene på Ingebrigt når han kommer for å hjelpe meg, når jeg nok en gang har kjørt meg fast med traktor. For det har jeg blitt veldig god på, å finne blauthull som plutselig er der, når det gikk helt fint å kjøre helt til jeg sto fast. Det gjør fremdeles litt vondt i sjela, og veldig walk of shame å ringe etter hjelp, men eksponering er fantastiske greier.

Skulle vært mann, nok en gang

Oppi det hele har det også vært fjøsplanlegging. Med en kropp som allerede er på reservetanken, og et hode som ikke bestandig er mentalt til stede, så er det relativt ofte jeg har hatt lyst til å gi opp. Ikke fordi jeg ikke ønsker fjøs, men fordi det har blitt for mye, og innimellom en kamp om å bli hørt. Det er ikke til å stikke under en stol at enkelte aktører har oppført seg bedre når Ingebrigt har vært med på møtene, uansett om det er fysisk eller digitalt. Nå kan det hende at jeg kaster ut en brannfakkel, men det har nok vært enklere prosess sånn sett om jeg har vært mann selv. Da har jeg til tider sluppet unna litt ekstra diskusjon. Sluppet at de skal overkjøre meg, siden «jeg ikke vet bedre» Men stort sett har det gått fint, og jeg har lært mye og fått mange gode tips og erfaringer. De har jo tross alt vært med på en slik prosess før, og fjøset har ikke blitt like bra uten.